11 Tradiciones navideñas
Navidad es algo grande en Noruega. Aparte de la navidad gringa (con papa noel y todo de esto) la celebración en el tiempo más oscuro del año es una tradición vieja, más vieja que la inglesia protestante en Noruega. Ahora les voy a enseñar algunas de las tradiciones navideñas que tenemos - Algunas religiosas, algunas de superstición y otras son nada más que raras.
1. Diciembre: Todos los niños tienen su calendario especial, así que los primeros 24 días de diciembre vayan más rápido. Este calendario tiene regalitos o sorpresas pequeñas para cada día.
2. 13 de Diciembre es el dia de Santa Lucía. Nadie sabe quien era esta santa, pero algunos niños (por ejemplo los niños del kinder) se visten con ropas blancas y desfilan para otras personas (como las otras clases del colegio) dando un tipo de pan amarillo a los alumnos.
3. El dia antes de la noche buena (llamado "la noche buena negra" o "la noche buena pequeña") todo del mundo se queda en las casas a las nueve de la noche, viendo la misma programa que siempre, la cual en ingels se llama "dinner for one". Es una programa muy corta sobre una señora comiendo la cena navideña con todos sus amigos imaginarios y el mayordomo (?) tiene que tomar el lugar de todos los amigos que no existen. Es bien graciso.
4. Preparaciones. Para navidad hay que lavar toda la casa y preparar por lo menos siete tortas navideñas diferentes, y por supuesto comprar un monton de regalos. Lo último no me gusta mucho - me da mucho estres (pero me gusta regalarlos!). Siempre me da pena gastar un monton de dinero porque es como un verdadero que todo del mundo tiene que comprar y consumir mucho más que normalmente (en diciembre todos pagan la mitad de los impuestos para poder gastar más) pero se que no todos puedan. Esta parte es la que no me gusta con la navidad.
5. El 24 de diciembre todos los niños vean películas viejas - algunas de Disney, un cuento de una princesa buscando una estella y otro cuento de la Cenicienta que encuentra tres nueces, mientras los padres arreglan las últimas cosas para navidad.
6. Al medio dia se come un plato parecido arroz con leche, pero no es dulce, con una nuez. El que encuentra el nuez recibe un regalito. Para los que viven en una granja (como yo) originalmente hay que dar un plato al hombre pequeño que vive bajo de la tierra para decir gracias por haber cuidado los animales en el año pasado (nosotros no lo hacemos, pero es otra historia).
7. En la tarde todos los que creen en Dios van a la inglesia. Este es la única vez al año que todo del mundo va a la inglesia. A las 5 las campanas llaman por una hora. Si tienes un rifle puedes tirar una vez al cielo como señalarar que ahora empieza la navidad. Desde este momento nadie puede matar a nada.
8. En la noche buena se come platos tradicionales - son de chancho, carne de cabrero o de pescado. Muchas personas han comido estos platos durante todo del diciembre en cenas navideñas con el trabajo, con diferentes organicaciones o con amigos, pero esto no vale. La cena navideña de la casa siempre es la mejor. Para postre es común comer una crema con arroz con leche y mermelada de fresa y todas las siete tortas mientras se abre los regalos.
9. "El primer día de navidad" es el día más sagrado del año. Ninguna tienda esta abierta, y las familias se encuentran para comer y pasar el tiempo juntos. Se cuenta en total 20 dias de navidad, hasta el 13 de enero, pero son los primeros siete dias (entre el 24 y el 31) que valen. El tercer dia es un dia más o menos "normal", pero la gente no trabaja muy duro.
10 En todos los dias de la navidad los niños pueden vestirse como brujas y trolles y ir de casa a casa para pedir dulce. Como Halloween en los E.E.U.U.
11. Año nuevo se celebra como año nuevo en todo del mundo. Todos van a fiestas con amigos y a las doce de la noche todo del mundo sale para ver los fuegos artificiales, lo cual es un placer bien frio, como estamos en el invierno y todos estan vistos en vestidos que no calientan mucho.
FLIZ NAVIDAD Y PROSPERO AÑO NUEVO
Lagt inn av Eg er Signe kl. 29.12.06 3 kommentarer
Etiketter: Español
Lagt inn av Eg er Signe kl. 24.12.06 1 kommentarer
Etiketter: Español
Kavalkade
På la catolica starta undervisinga i august. Eg tok til slutt eit fag i quechua og tri i geografi. Den fantastiske geografiklassa er ein kjempegjeng og eg kjem til å sakne dei mykje.
På bildet geografane Gilda, Andrea, Paola, Elizabeth, Miguel, Inma og Maria Lucia
I løpet av september hadde me ein del uhell i leiligheiten av type straumen forsvann. Eit par gonger har me også hatt over 20 liter vatn utover glovet, takk til ei ustabil vaskemaskin.
I oktober reiste eg mykje på tur med geografifaga. Først ein tur til Piura. Der såg me på ein landbruksskule, vitja Ecuador, kom nesten ikkje inn att i Peru og reiste på stranda. Etterpå reiste eg med ei anna klasse til ein gruvelandsby i Huancavelica.
Desember var avslutningsmånaden. Biletet over er av Inma, la profesora Nicole Bernex, meg og Elizabeth seiste dagen på universitetet. I tillegg til intensivt geografiarbeid fekk me og tid til å spela litt fotball. Når premien er tri kasser med øl så er insatsen god. Til høgre ser de vinnarlaget.
Så var det heim att til dessa omgjevnadene:
Lagt inn av Eg er Signe kl. 22.12.06 0 kommentarer
Fotball


Til slutt vil eg nemne at det var dei rosa mennane som stakk av garde med sigeren 2-1, sjølv om det er Alianza som ligg til rette for å vinne ligaen. Ligaen er delt opp i to delar, der det beste laget frå første runde møter det beste laget frå andre runde i finalen. Hadde Alianza vunne i dag, så hadde det nok ikkje blitt noko finale, for det var Alianza som var best i förste runde.
Lagt inn av Eg er Signe kl. 18.12.06 0 kommentarer
Se acaba mi tiempo
Ayer se fue Inma a españa. La voy a extranar muchisimo! Hoy se fue Maria Lucia, lunes se va Omar y martes me voy yo - y Bruno tambien. Ya se ha ido Claudia. El ciclo en Peru he pasado demasiado bien y ahora hay que pagar el precio. Voy a llorar mucho, pero vale la pena. Vale la pena porque en el futuro cuando estoy pensando de Peru voy a recordar la catolica, el gabinete, los chistes, los geografos maravillosos, los amigos divertidos, los viajes a Chipao, a Piura, a Huancavelica, a Cuzco, Puno y a Nazca. Voy a pensar a mi casita, mi techo, la avenida, las combis, las playas, la comida (y las hamburguesas - jajaja) - a toda mi vida como peruana! Y voy a pensar que lo pasé muy muy muy bien, y que algún día regresaré.
Como la vida esta llena de cambios no se puede quedarse melancólico y triste cada vez, pero recordar lo bueno que ya ha pasado y ver adelante a los nuevos horisontes.
Lagt inn av Eg er Signe kl. 16.12.06 0 kommentarer
Etiketter: Español
Eg har sett fleire snømenn en deg
At det nærmar seg jol i Peru er det liten tvil om. Her er det djingelbels, joletre, englar som dalar ned i skjul, jolenissar, joletre, blinkande ljos - ofte med pipande jolemusikk og snømenn på kvart einaste gatehjørne.
For meg verkar joledekorasjonen i Lima like malplasert som ei stråhytte på nordpolen. At folk dreg inn eit tre i stoga, er mystisk i seg sjølv, men det gjer me no alle sammen. Det som ergrar meg er den globale sanninga om at joletreet er eit grantre (bortsett frå for mormor og morfar som aldri sviktar furua). Sidan grantreet er ein ikkje-eksisterande art i Peru, så har alle sammen plastikkjoletre som snurrar rundt og pip jolesongar i utakt med dei blinkande ljosa og liksomsno på liksomgreinene.
Jolenissen er den same coca-colanissen som har høgsessong i desember over heile verden, godt pakka inn i raud topplue, vottar, sjegg og raud frakk (ein må passe seg for å fryse, slik sidan det er sommar). Snømenn er òg eit fenomen som høyrer jola til. Rundt om kring i byen har eg sett opptil fleire ulike oppblåsbare snømenn utanfor butikkar og hus. Og har eg forstått verspåmennene og -kvinnene rett, så er det lettare å finne snømenn i Lima enn i Noreg for tida. Då eg og Florian - min tyske leiligheitskamerat - handla inn grillmat og grillkol til ein fest her om dagen, høyrde me "I´m dreaming about a white christmas" over høgtalaranlegget. Det skar seg i øyro mine.
Også var det jolematen då. Jolemat i noreg er tradisjonsrik mat. Jolegrisen som blei slakta. Jolefisken som blei fiska. Pinnekjøtet blei hengt i buret. Her i Peru skulle ein tru dei åt ceviche, ein eller annan potetrettt eller noko anna ur-peruansk, sidan det peruanske kjøkenet er veldig mangfaldig - her har ein tilgang på ulik type mat frå hav til jungel og fjell. Men til jol et dei kalkun.
Alt er falskt. Alt er amerikansk. Og det ser ut som at for peruanarane er det HEILT naturleg. Eg spurde nokre venner korleis dei feira jol for hundre år sidan. Det var ingen som visste.
Derfor ser eg fram til å koma heim til fjøsnissen, mandelen i grauten, eit ekte grantreluktande joletre, dei sju kakesortane, grevinna og hovmeistaren, pinnekjøtet, fisken og fiskesuppa og det heimebrygga ølet.
Lagt inn av Eg er Signe kl. 13.12.06 1 kommentarer
Bildespesial
Sidan maskina mi har tatt kvelden for godt har eg litt problem med å leggje ut bilde på nett, for no har eg mange bilete å vise. Derfor slenger eg ut nokon her på bloggen min i frå geografi-pcane. Trykk på bileta for å sjå stor versjon.
Fotballturneringa kan eg røpe, blei vunne med glans av geografijentene, medan gutane ikkje nådde heilt opp. Dermed stakk me av med tri kasser med øl framfor gråtande og slitne linguistikk- og litteraturjenter. Dei var litt furtne fordi me var tri utlendingar (ei spansk og to vikingar) på laget. Integrering, kalla me det.

Eg har ikkje lyst til å publisere så mange strandbilde, slik fordi eg veit ikkje om folka på bilda har så lyst til å bli lagt ut på internet. Derfor; Bilete 1: Fotflørt. Bilete 2: På vegen heim sovna Miguel og brukte ubevist tærne mine som pute. Dagen etterpå klypte han håret. Bilete 3: Det er måker og store bølger på strendane i Peru.


Bilete1: Sprett-Hanne spilar volley. Bilete 2: Equipo rojo (det raude laget) klart til dyst. Bilete 3: Volleyspilande slektningar til Brando. Bilete 4: Tautrekking gjekk hardt for seg. Far Palacios gav av heile seg. Bilete 5: Taughopping. Det var lenge sidan sist.
Lagt inn av Eg er Signe kl. 11.12.06 0 kommentarer