¡NIEVE!
Hoy me desperte y vi un mundo distinto del de ayer. Todo era blanco y negro - aparte de la iglesia y del carro del cartero.

I dag stod eg opp og såg alt i svart og kvitt. Mest kvitt. Men kyrkja og postbilen stadfesta at eg ikkje var fargeblind - det hadde berre kome sno til jol.

11 Tradiciones navideñas

Navidad es algo grande en Noruega. Aparte de la navidad gringa (con papa noel y todo de esto) la celebración en el tiempo más oscuro del año es una tradición vieja, más vieja que la inglesia protestante en Noruega. Ahora les voy a enseñar algunas de las tradiciones navideñas que tenemos - Algunas religiosas, algunas de superstición y otras son nada más que raras.

1. Diciembre: Todos los niños tienen su calendario especial, así que los primeros 24 días de diciembre vayan más rápido. Este calendario tiene regalitos o sorpresas pequeñas para cada día.

2. 13 de Diciembre es el dia de Santa Lucía. Nadie sabe quien era esta santa, pero algunos niños (por ejemplo los niños del kinder) se visten con ropas blancas y desfilan para otras personas (como las otras clases del colegio) dando un tipo de pan amarillo a los alumnos.

3. El dia antes de la noche buena (llamado "la noche buena negra" o "la noche buena pequeña") todo del mundo se queda en las casas a las nueve de la noche, viendo la misma programa que siempre, la cual en ingels se llama "dinner for one". Es una programa muy corta sobre una señora comiendo la cena navideña con todos sus amigos imaginarios y el mayordomo (?) tiene que tomar el lugar de todos los amigos que no existen. Es bien graciso.

4. Preparaciones. Para navidad hay que lavar toda la casa y preparar por lo menos siete tortas navideñas diferentes, y por supuesto comprar un monton de regalos. Lo último no me gusta mucho - me da mucho estres (pero me gusta regalarlos!). Siempre me da pena gastar un monton de dinero porque es como un verdadero que todo del mundo tiene que comprar y consumir mucho más que normalmente (en diciembre todos pagan la mitad de los impuestos para poder gastar más) pero se que no todos puedan. Esta parte es la que no me gusta con la navidad.


5. El 24 de diciembre todos los niños vean películas viejas - algunas de Disney, un cuento de una princesa buscando una estella y otro cuento de la Cenicienta que encuentra tres nueces, mientras los padres arreglan las últimas cosas para navidad.

6. Al medio dia se come un plato parecido arroz con leche, pero no es dulce, con una nuez. El que encuentra el nuez recibe un regalito. Para los que viven en una granja (como yo) originalmente hay que dar un plato al hombre pequeño que vive bajo de la tierra para decir gracias por haber cuidado los animales en el año pasado (nosotros no lo hacemos, pero es otra historia).

7. En la tarde todos los que creen en Dios van a la inglesia. Este es la única vez al año que todo del mundo va a la inglesia. A las 5 las campanas llaman por una hora. Si tienes un rifle puedes tirar una vez al cielo como señalarar que ahora empieza la navidad. Desde este momento nadie puede matar a nada.

8. En la noche buena se come platos tradicionales - son de chancho, carne de cabrero o de pescado. Muchas personas han comido estos platos durante todo del diciembre en cenas navideñas con el trabajo, con diferentes organicaciones o con amigos, pero esto no vale. La cena navideña de la casa siempre es la mejor. Para postre es común comer una crema con arroz con leche y mermelada de fresa y todas las siete tortas mientras se abre los regalos.

9. "El primer día de navidad" es el día más sagrado del año. Ninguna tienda esta abierta, y las familias se encuentran para comer y pasar el tiempo juntos. Se cuenta en total 20 dias de navidad, hasta el 13 de enero, pero son los primeros siete dias (entre el 24 y el 31) que valen. El tercer dia es un dia más o menos "normal", pero la gente no trabaja muy duro.

10 En todos los dias de la navidad los niños pueden vestirse como brujas y trolles y ir de casa a casa para pedir dulce. Como Halloween en los E.E.U.U.

11. Año nuevo se celebra como año nuevo en todo del mundo. Todos van a fiestas con amigos y a las doce de la noche todo del mundo sale para ver los fuegos artificiales, lo cual es un placer bien frio, como estamos en el invierno y todos estan vistos en vestidos que no calientan mucho.

FLIZ NAVIDAD Y PROSPERO AÑO NUEVO

Les deseo una feliz navidad y prospero año nuevo
Ynskjer alle god jol og godt nytt år


Kavalkade



Dett var dett. Tysdag var siste dag som latin-amerikanar. Onsdag var eg reisande og torsdag blei eg norsk på nytt. No er eg tilbake i Vinje, klar til jol. Nesten. Må berre handle litt gåver og slik først.
Den siste veka i Peru var ganske trist. Eg begynda å grue meg til å reise der i frå lenge før kofferten var pakka. Toppen på gruinga kom då me sa hadet til Inma på flyplassen. Då det var eg som skulle reise forstod eg det på ein måte ikkje.

Ikkje før eg hadde vinka ein siste gong til Miguel, Hanne og Florian på flyplassen. Då gjekk det opp for meg at halvåret mitt var slutt. Eit heilt fantastisk halvår med mange nye venner, nye opplevingar, mange turar, og nye erfaringar. I dessa kavalkadetider gjev eg meg lov til å lage eit aldri så lite tilbakeblikk sjølv.

Juni: Hadepåbadet Bergen, Vinje og Noreg. Peru: Her kjem eg! Eg kom, såg meg rundt og såg eit kaos av bilar, menneske, combiar, taxiar, ticoar, støv og bråk...og eg var berre vesle meg som ikkje visste kvar eg skulle gå eller kva eg skulle finne på. Eg fant fort eit spanskkurs og dermed var eg i gong.


Juli gjekk med til å gå på språkkurs for å perfeksjonere spansken min. Der Aldri har eg ledd så mykje i ei klasse som i spanskklassene. Og me lærte ikkje berre gramatikk, me reiste på byturar, besøkte barneheim og i samband med 28. juli laga me skodespel. Eg var inca. Med nokre av medstundentane reiste me til oasen Huacachina for å stå på sandbrett og slappe av i sola.




Huacachina



Sette meg på flyet og reiste til Brasil for å besøke Diogo som bur i Florianopolis. Sidan Florianopolis er godt kjent for sine mange strendar, viser eg eit strandbilde.








På la catolica starta undervisinga i august. Eg tok til slutt eit fag i quechua og tri i geografi. Den fantastiske geografiklassa er ein kjempegjeng og eg kjem til å sakne dei mykje.

På bildet geografane Gilda, Andrea, Paola, Elizabeth, Miguel, Inma og Maria Lucia




I løpet av september hadde me ein del uhell i leiligheiten av type straumen forsvann. Eit par gonger har me også hatt over 20 liter vatn utover glovet, takk til ei ustabil vaskemaskin.






Me blei og invitert til ein landsbyfeset i den vesle landsbyen Chipao i Ayachucho. Der var det saksedans, chicha de jora og mange landsbyfolk. Me utlendingane blei kalla "våre venner turistane" og blei satt stor pris på. Det satte me òg pris på, igrunn.










I oktober reiste eg mykje på tur med geografifaga. Først ein tur til Piura. Der såg me på ein landbruksskule, vitja Ecuador, kom nesten ikkje inn att i Peru og reiste på stranda. Etterpå reiste eg med ei anna klasse til ein gruvelandsby i Huancavelica.













Dei første vekene i november var eg på tur med Guri. Me reiste til Cusco, Machu Pichu, Lago Titicaca, Nazca og Huancavelica. Det blei mykje buss.


































Desember var avslutningsmånaden. Biletet over er av Inma, la profesora Nicole Bernex, meg og Elizabeth seiste dagen på universitetet. I tillegg til intensivt geografiarbeid fekk me og tid til å spela litt fotball. Når premien er tri kasser med øl så er insatsen god. Til høgre ser de vinnarlaget.





Så var det heim att til dessa omgjevnadene:


La misma casa está en el mismo lugar de siempre.


Fotball


I dag var eg på fotballkamp i lag med Hanne og Miguel. Miguel er ihuga alianzasuporter, saa derfor trassa me farer for ran og valdlege samanstøyt og reiste på stadion.

Fotball i Peru er eit ganske spennande fenomen. For det første var motstandardane til Alianza kledd opp i knall rosa drakter, og hadde hasjplantelogo paa banneret sitt. Desutan heiter dei Boys. Spelet var ganske midt på treet, og bar preg av veldig mange knall og fall utan at det var noko særleg mange samanstøyt aa snakke om. Filming er dei gode på, fotballspelarane i Peru. Bårelaget maatte springe ut paa banen seks gonger, om eg ikkje talte heilt feil, for å frakte spilaren ut. Eit halvt minutt seinare sprang han ut på banen, frisk som ein fisk. Raude kort var det relativt få av denna under denna kampen. Berre eitt, faktisk (under fotballkampen mellom Peru og Chile blei det dela ut fire). Det blei vifta med ein del gule kort, men småknuffinga mellom fotballspelarane var ikkje noko saerleg å skrive heim om denna gongen. Ikkje blei det småknuffing mellom suportararne etter kampen heller.

Til slutt vil eg nemne at det var dei rosa mennane som stakk av garde med sigeren 2-1, sjølv om det er Alianza som ligg til rette for å vinne ligaen. Ligaen er delt opp i to delar, der det beste laget frå første runde møter det beste laget frå andre runde i finalen. Hadde Alianza vunne i dag, så hadde det nok ikkje blitt noko finale, for det var Alianza som var best i förste runde.
(Bileta er fritt klypt frå diverse nettstader. Eg hadde ikkje med meg kamera på kamp, men det var ikkje så ulikt)

Se acaba mi tiempo

Ayer se fue Inma a españa. La voy a extranar muchisimo! Hoy se fue Maria Lucia, lunes se va Omar y martes me voy yo - y Bruno tambien. Ya se ha ido Claudia. El ciclo en Peru he pasado demasiado bien y ahora hay que pagar el precio. Voy a llorar mucho, pero vale la pena. Vale la pena porque en el futuro cuando estoy pensando de Peru voy a recordar la catolica, el gabinete, los chistes, los geografos maravillosos, los amigos divertidos, los viajes a Chipao, a Piura, a Huancavelica, a Cuzco, Puno y a Nazca. Voy a pensar a mi casita, mi techo, la avenida, las combis, las playas, la comida (y las hamburguesas - jajaja) - a toda mi vida como peruana! Y voy a pensar que lo pasé muy muy muy bien, y que algún día regresaré.

Como la vida esta llena de cambios no se puede quedarse melancólico y triste cada vez, pero recordar lo bueno que ya ha pasado y ver adelante a los nuevos horisontes.

Eg har sett fleire snømenn en deg

At det nærmar seg jol i Peru er det liten tvil om. Her er det djingelbels, joletre, englar som dalar ned i skjul, jolenissar, joletre, blinkande ljos - ofte med pipande jolemusikk og snømenn på kvart einaste gatehjørne.

For meg verkar joledekorasjonen i Lima like malplasert som ei stråhytte på nordpolen. At folk dreg inn eit tre i stoga, er mystisk i seg sjølv, men det gjer me no alle sammen. Det som ergrar meg er den globale sanninga om at joletreet er eit grantre (bortsett frå for mormor og morfar som aldri sviktar furua). Sidan grantreet er ein ikkje-eksisterande art i Peru, så har alle sammen plastikkjoletre som snurrar rundt og pip jolesongar i utakt med dei blinkande ljosa og liksomsno på liksomgreinene.

Jolenissen er den same coca-colanissen som har høgsessong i desember over heile verden, godt pakka inn i raud topplue, vottar, sjegg og raud frakk (ein må passe seg for å fryse, slik sidan det er sommar). Snømenn er òg eit fenomen som høyrer jola til. Rundt om kring i byen har eg sett opptil fleire ulike oppblåsbare snømenn utanfor butikkar og hus. Og har eg forstått verspåmennene og -kvinnene rett, så er det lettare å finne snømenn i Lima enn i Noreg for tida. Då eg og Florian - min tyske leiligheitskamerat - handla inn grillmat og grillkol til ein fest her om dagen, høyrde me "I´m dreaming about a white christmas" over høgtalaranlegget. Det skar seg i øyro mine.

Også var det jolematen då. Jolemat i noreg er tradisjonsrik mat. Jolegrisen som blei slakta. Jolefisken som blei fiska. Pinnekjøtet blei hengt i buret. Her i Peru skulle ein tru dei åt ceviche, ein eller annan potetrettt eller noko anna ur-peruansk, sidan det peruanske kjøkenet er veldig mangfaldig - her har ein tilgang på ulik type mat frå hav til jungel og fjell. Men til jol et dei kalkun.

Alt er falskt. Alt er amerikansk. Og det ser ut som at for peruanarane er det HEILT naturleg. Eg spurde nokre venner korleis dei feira jol for hundre år sidan. Det var ingen som visste.

Derfor ser eg fram til å koma heim til fjøsnissen, mandelen i grauten, eit ekte grantreluktande joletre, dei sju kakesortane, grevinna og hovmeistaren, pinnekjøtet, fisken og fiskesuppa og det heimebrygga ølet.

Bildespesial

Sidan maskina mi har tatt kvelden for godt har eg litt problem med å leggje ut bilde på nett, for no har eg mange bilete å vise. Derfor slenger eg ut nokon her på bloggen min i frå geografi-pcane. Trykk på bileta for å sjå stor versjon.

Bileta som de om kort tid kjem til å sjå er frå ei intern fotballturnering på fakultetet, tur på stranda og familie-olympiade med familien Palacios.

Fotballturneringa kan eg røpe, blei vunne med glans av geografijentene, medan gutane ikkje nådde heilt opp. Dermed stakk me av med tri kasser med øl framfor gråtande og slitne linguistikk- og litteraturjenter. Dei var litt furtne fordi me var tri utlendingar (ei spansk og to vikingar) på laget. Integrering, kalla me det.




















Bilete 1: Sigerslaget bak frå venstre; Gilda, Claudia, Inma, Hanne, Miguel (fungerte som trenar) , Framme: Paola, Illari, Marines og meg. Bilete 2: Det fantastiske grøne geografitrøya . Bilete 3: Ikkje noko fotballturnering utan skader. Gilda braut fingeren. Bilete 4: Frispark i finala. Eg og Hanne laga ugjenomtrengelig mur.

Strandturen var i samband med bursdagen til Inma (ho spanske). Det har vore mange bursdagar og overraskingsfestar i det siste, forresten. Den siste blei feira på stranda, for det var heilagt den dagen. Dermed stua me oss sammen i to bilar og satte kursen sørover.


Eg har ikkje lyst til å publisere så mange strandbilde, slik fordi eg veit ikkje om folka på bilda har så lyst til å bli lagt ut på internet. Derfor; Bilete 1: Fotflørt. Bilete 2: På vegen heim sovna Miguel og brukte ubevist tærne mine som pute. Dagen etterpå klypte han håret. Bilete 3: Det er måker og store bølger på strendane i Peru.

Familieolympiada blei arrangert av HEILE den store familien til Brando, og dei er mange. Me hoppa (ganske slitne etter å ha sove to timar natta før) på bussen og køyrde til ein klubb. Der var det grilling, volleyball, fotball, tautrekking og diverse andre leikar, som ei slags jolefeiring og for at alle ungane skulle ha det moro. Og alle ungane, frå 2 til 80, hadde det frykteleg moro.
















Bilete1: Sprett-Hanne spilar volley. Bilete 2: Equipo rojo (det raude laget) klart til dyst. Bilete 3: Volleyspilande slektningar til Brando. Bilete 4: Tautrekking gjekk hardt for seg. Far Palacios gav av heile seg. Bilete 5: Taughopping. Det var lenge sidan sist.